HELSEPERSONELL

HENVISNING

Fastleger kan henvise pasienter med kompleks eller langvarig smerte til vurdering ved en tverrfaglig smerteklinikk. Det er viktig med en grundig henvisning som gir spesifikk informasjon om behandlingshistorikk og bakgrunn for ønske om tverrfaglig utredning.

VIKTIGE VEILEDERE

Her finner du nasjonale retningslinjer og veiledere for behandling relatert til smerte og utmattelse.

Nasjonal faglig veileder bruk av opioider – ved langvarige
ikke-kreftrelaterte smerter
Veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker
Prioriteringsveileder smertetilstander

IASP definisjon på SMERTE
ble oppdatert og publisert i 2020.
Den ble oversatt av Norsk Smerteforening og publisert i 2024:

SMERTE

En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som er forbundet med, eller som likner opplevelsen forbundet med, faktisk eller potensiell vevsskade.

Seks nøkkelpunkter og etymologi:

Smerte er alltid en personlig opplevelse som i varierende grad er påvirket av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer.

Smerte og nocisepsjon er forskjellige fenomener. Smerte skyldes ikke utelukkende aktivitet i nociseptive nevroner.

Individer blir kjent med hva smerte er gjennom sine livserfaringer.

En persons uttrykk for smerte skal respekteres.

Selv om smerte ofte fører til hensiktsmessig tilpasning, kan den ha negativ effekt på fysisk, sosial og psykologisk funksjon og livskvalitet.

Verbal beskrivelse er bare én av mange måter å uttrykke smerte på. Manglende evne til å kommunisere utelukker ikke muligheten for at et menneske eller dyr opplever smerte

Etymologi: Det norske ordet smerte stammer fra middelnedertysk smerte, og er blant annet forbundet med ikke-germanske former som gresk smertnós og smerdaléos («skrekkelig, gresselig, fryktelig»), gammelindisk mrdnáti («trykker, presser, gnager») og latinsk mordēre («bite, slå»).

This term has been reproduced with permission of the International Association for the Study of Pain ®(IASP). The term may not be reproduced for any other purpose without permission.

NOSF oversettelseskomite:

Komiteen bestod av styremedlemmer i NOSF og en profesjonell oversetter: Alexandra Hott, Ane Sjøbu, Audun Stubhaug, Felix Heckel, Òlöf Anna Steingrimsdottir, Pascal Löhr, Randi Brendbekken, Tone Marte Ljoså og Tormod Landmark. Oversettelsesarbeidet ble ledet av Tone Marte Ljoså.

Referanser

International Association for the Study of Pain (IASP). (2020). Terminology: Pain. http://www.iasp-pain.org/resources/terminology/#pain

SMERTEENHETER

Helsedirektoratets veileder anbefaler tverrfaglige smerteklinikker i alle sykehus-helseforetak og at man innen disse foretakene samler seg om én stor i stedet for flere små. Det anbefales også at det blir fire tverrfaglige smertesentre lokalisert til de fire universitetssykehusene som tar hvert sitt overordnede regionale ansvar.

På bakgrunn av dette deler vi da aktuelle smerteenheter i Norge inn i Tverrfaglige smertesentre og andre aktuelle smerteenheter.

Ved tverrfaglige smertepoliklinikker gjøres utredning i tverrfaglige team som består av blant andre lege, fysioterapeut og psykolog. En slik tilnærming innebærer at flere forhold kommer i fokus og blir drøftet. Ved endt utredning samles teamet til en fellestime med pasienten tilstede, hvor mulige behandlingsforslag blir lagt frem. Behandling kan foregå ved smerteklinikken, eller i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. Dette varierer ut i fra den enkeltes behov og tilgang på behandlingstilbud i hjemkommunen.

Veileder for organisering og drift av tverrfaglige smerteklinikker

TVERRFAGLIGE SMERTESENTRE

Seksjon for smertebehandling og palliasjon, Bergen

Haukeland Universitetssjukehus

Telefon: 55 97 40 10
Nettsider

Smerteavdelingen, Tromsø
Universitetssykehuset Nord-Norge
Telefon: 77 66 94 60

Nettsider

Avdeling for smertebehandling, Oslo

Oslo Universitetssykehus
Telefon: 23 02 61 61

Nettsider

Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, Trondheim
St Olavs hospital
Telefon: 72 82 25 00

Nettsider

ANDRE SMERTEENHETER

Ut over de fire universitetssykehusene finnes det andre aktuelle smerteenheter i de ulike helseforetakene som også tilbyr tverrfaglig vurdering og behandling.

SMERTE OG MENTAL HELSE

Smerte er et biopsykososialt fenomen. Det vil si at mange forhold påvirker smerten. Biologiske, psykologiske og sosiale forhold er i et konstant og gjensidig samspill og utgjør til sammen en persons smerteopplevelse.

Smerte fungerer ved akuttsmerte som et varselsignal på at noe er galt, ved langvarig smerte er det ikke lengre slik, nervesystemet reagerer uhensiktsmessig ved å sende smertesignaler når det ikke lengre foreligger skade. Derfor må langvarig smerte på best mulig måte håndteres av den enkelte, hensiktsmessig mestring står sentralt for å få best mulig funksjon og livskvalitet.

Smerte vil oftest i en eller annen grad innvirke på et menneskers funksjon og livskvalitet. Fungering i dagliglivet vil kunne endres, jobb og sosial omgang vil kunne bli mer krevende. Psykologiske belastninger og sosialt stress kan sensitivisere smerteformidlende systemer og gi økt eller forsterket smerteaktivitet. Situasjoner med vedvarende belastninger og stress kan via aktivering av det sympatiske nervesystemet sensitivisere sensorene, slik at de lettere fanger opp signaler i kroppen.

Vedvarende psykisk stress med liten opplevd kontroll i situasjonen kan gi angstsymptomer; noe som også senker smerteterskelen. Andre psykiske lidelser som depresjon kan også oppstå. Det er derfor svært viktig å ivareta mental helse hos mennesker med smerteproblematikk. Selv om smerten vedvarer kan smertehåndtering ha avgjørende betydning for fungering i livet.

SMERTE OG FYSISK AKTIVITET

Et viktig aspekt i møte mellom helsepersonell og pasienter med langvarig smerte er å avklare hvordan personen forholder seg til bevegelse og fysisk aktivitet i hverdagen, og å utforske hva slags aktivitetsnivå og hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. For mange pasienter vil det også utgjøre en vesentlig forskjell å få økt forståelse for hvordan smertemekanismer fungerer og hvilke faktorer som påvirker den enkeltes individuelle smerteopplevelse. Dette er beskrevet på en lettforståelig måte av Torgrim Tønne i artikkelen "Smerte - hva er det".

SAMHANDLING RUNDT PASIENTEN

Kronikken "To scener fra klinikken" beskriver hvordan langvarige smertetilstander kan ha ulik tilnærming i primærhelsetjenesten. Ofte behandles langvarige smertetilstander som om de var akutte. Aktører som fysioterapeut og fastlege kommuniserer dårlig med hverandre og har forskjellige budskap til pasienten. Dermed kan samme problemstilling få relativt ulik vurdering, oppfølging og konsekvens for pasienten alt etter hvilken tilnærming og forståelse de aktuelle aktører har.