Diskusjon om effekten av de nye Cannabinoidmedikamentene
- uttalelse fra de fire regionalt ledende tverrfaglige smertesentrene ved universitetssykehusene.
Foto: GUIDO BENSCHOP / REUTERS
Aftenposten har hatt en kronikk med tittelen "Marihuana er effektiv medisin mot smerter". På et smertesenternettverksmøte diskuterte vi hva det smertemedisinske fagmiljøet skal mene om dette. Olav Fredheim, Rae Bell, Audun Stubhaug, Gunnvald Kvarstein og Petter C. Borchgrevink som representerer alle de fire tverrfaglige smertesentre i Norge, har skrevet et svar der de konkluderer med at vi ved en liberal praksis der cannabinoidene introduseres for nye store pasientgrupper, risikerer en situasjon der vi hjelper noen få, men skaper problemer for mange flere.
I Aftenposten 4. mars tar lege Dagfinn Haarr og fysioterapeut/smertepasient Sofie Haughom til orde for at marihuana/cannabinoider skal gjøres tilgjengelige for smertebehandling i Norge. Det er ingen grunn til å ha prinsipielle innvendinger mot å bruke et stoff som legemiddel selv om det også brukes illegalt for helseskadelig rus. En rekke legemidler er dokumentert å være effektive og trygge når de brukes på riktig indikasjon og innenfor faste rammer, samtidig som de er skadelige rusmidler. Dette gjelder for eksempel morfin og morfinlignende stoffer, inkludert heroin. Skal marihuana/cannabinoider brukes som legemidler, må vi imidlertid legge avgjørende vekt på hva bruk av morfinlignende legemidler har lært oss. I Norge har vi hatt en restriktiv praksis for forskrivning av slike legemidler.
De har primært vært brukt ved sterke, kortvarige, akutte smerter og ved smerter hos pasienter med kreftsykdom og forholdsvis kort forventet levetid. Hos pasienter med langvarige smertetilstander og lang forventet levetid har de kun blitt brukt unntaksvis. Derfor har vi i Norge i forholdsvis liten grad opplevd at disse legemidlene har skapt problemer. I USA hadde man derimot i en del år hatt en svært liberal praksis med å forskrive morfinlignede smertestillende til pasienter med langvarige smertetilstander og normal forventet levetid. En liberal praksis for oppstart samt dårlig oppfølging har medført at mange pasienter har utviklet avhengighetssyndrom i tillegg til sine smertetilstander. Altså påførte man dem et tilleggsproblem i stedet for å gi dem hjelp.
Cannabinoidene brukes allerede mot smertefulle kramper hos pasienter med MS. For en rekke andre tilstander finnes det suksesshistorier om pasienter som har hatt god effekt, og slike rapporter er også publisert i medisinske fagtidsskrifter. Vi har et håp om at forskning i årene fremover også vil kunne identifisere andre veldefinerte pasientgrupper som kan ha nytte av disse stoffene. Imidlertid mangler det god nok dokumentasjonen på hvor stor andel som har effekt, hvor stor effekten er, gode kriterier for hvilke pasienter som bør forsøke cannabinoider, og hvor mange som vil oppleve bivirkninger inkludert utvikling av avhengighetssyndrom.
En stor utfordring med forskningen som er gjort så langt, er at man vet lite om nytte og farer ved langtidsbruk. Avgjørelser om rutinemessig bruk ved kroniske tilstander kan ikke tas ut fra studier som kun følger pasientene i kort tid. Kunnskapen vi har fra bruken av morfinlignende legemidler mot smerte, maner til forsiktighet. Forsvarlighet krever både at vi venter på mer forskningsbasert kunnskap, og at en eventuell fremtidig bruk avgrenses til nøye utvalgte pasienter. Ved en liberal praksis der cannabinoidene introduseres for nye store pasientgrupper, risikerer vi en situasjon der vi hjelper noen få, men skaper problemer for mange flere.
