SMERTEOPPLEVELSE

Smerte blir definert som ”en sensorisk og følelsesmessig opplevelse knyttet til truende eller eksisterende vevsskade eller opplevd som dette”.

Det er IASP (International Assiciation for the Study og Pain) som har

laget denne definisjonen. Sensorisk vil si sansemessig og at opplevelsen er resultat av at impulser fra sanseceller blir overført til hjernen. Hvis smerte kun hadde vært en sensorisk opplevelse, ville et bestemt smertestimulus gitt tilnærmet samme opplevelse hos ellers like personer. 
Den følelsesmessige delen av opplevelsen skaper stor variasjon i både

intensitet og karakter. Både situasjonen vi befinner oss i og vår livs-

erfaring er med og påvirker vår opplevelse, og da særlig vår erfaring

med smerte tidligere i livet; helt fra vi ble født. 

Selv om vi ikke vil ha smerter og forbinder mye negativt med det, er smerter egentlig positivt og livsnødvendig for oss. Det er en del av kroppens “alarmsystem” som sikrer at vi reagerer når vi skader oss, blir syke, bruker kroppen på en uheldig måte eller lever under konstant press for lenge. Dette er nyttig for å forhindre større skade, forverret sykdom og dårligere helse. Smerte og andre symptomer skal hjelpe oss til å ta vare på oss sjøl og egen helse.  

 

Når vi reagerer på smerte er det ved å stoppe opp, eliminere åpenbar årsak eller å finne årsak eller forklaring. Dette er både naturlig og logisk. Helsevesenet har da også sett det som en viktig oppgave å finne årsak til smerter slik at riktig behandling kan iverksettes. Som regel vil riktig behandling virke og vi blir bra igjen. Dette er det vanlige ved akutte smerter. Men så skjer det av og til at smertene består til tross for behandlingsforsøk eller kommer tilbake etter avsluttet behandling. Har det gått 3-6 måneder har det utviklet seg til langvarig smerte. Av og til kan en langvarig smerte ha en kjent årsak, men svært ofte er det umulig å fastslå årsaken. Allikevel har vi lett for å tenke

at det fortsatt er viktig å lete etter årsaken og finne forklaringer.  

 

Det er naturlig og fornuftig å ville finne ut hvorfor man har smerte og helst vil vi ha et klart svar med minst mulig tvil. Det å kunne forklare og kunne forstå bakgrunnen for en smerte gjør oss mer tilfredse og rolige. Det gir oss en form for kontroll som gjør at vi mestrer situasjonen på en annen måte enn hvis vi ikke får svar eller ikke forstår. Noen av oss venter lenge med å gå til lege, mens andre oppsøker helsevesenet fort når noe oppstår. Mange tenker at det er naturlig å vente noen dager og se om det “går over”. Går smerter tilbake er vi ofte fornøyd uansett om vi forstår dem eller ikke. Hvis de dukker opp igjen får vi større behov for å vite mer om hva dette er og vi går lettere til lege.

 

En smerteutredning kan være alt fra en undersøkelse hos fastlegen til en lang prosess i spesialisthelsetjenesten med mange undersøkelser. Ofte er noen minutter hos fastlegen med en enkel undersøkelse nok til å fastslå hva det er. Men av og til blir utredningen frustrerende med stadig nye henvisninger og mye ventetid. Det er viktig å være klar over at hensikten med henvisninger til spesialister og undersøkelser like ofte er å utelukke ting som å finne noe.

 

Denne grunntanken i helsevesenet om at alt skal gjøres for å finne årsak og forklaring kan føre til at vi aldri blir ferdig. Og selv om troen på å finne årsak blir mindre, vil håpet om at neste spesialist har et svar, være der. Dette håpet gjør det vanskelig å stoppe jakten på årsak og forklaring. Denne jakten blir etterhvert en ond sirkel som kan opprettholde symptomer og vedlikeholde nedsatt helse. At en vei videre kan være å tenke nytt, bryte uheldige mønster og gjennomføre endringer, blir ofte fremmed i en hverdag der målet er å bli kvitt eller få redusert smertene.

 

Det er fullt mulig å ha et rikt og meningfylt liv, med smerter

 
 

SMERTER HOS DEMENTE

BEHANDLING

Det er viktig å vurdere smertebehandling individuelt for hver enkelt pasient, og å skille mellom ulike faser innen smertebehandling.

Ved akutt skade eller umiddelbart etter operasjon er det viktig for helingsprosessen og gjenvinning av funksjon at smertene behandles

på riktig måte. Smertestillende medikamenter er ofte et godt hjelpemiddel, og ved kortvarig behandling vil det ofte være hensiktsmessig å gi medikamenter basert på opioider for å gi rask og effektiv smertelindring. Fastlege eller behandlende lege ved sykehuset samarbeider med andre relevante faggrupper om å finne riktig behandling, og vil gi anbefaling eller henvisning til for eksempel fysioterapeut for opptrening når det er nødvendig.

Svært mange pasienter med kreft får sterke smerter, og behandling med opioider har også her ofte god effekt.

Ut over akuttfasen viser det seg derimot at sterke smertestillende medikamenter ikke har ønsket effekt på smertelindring,

men derimot kan føre til avhengighet og funksjonsnedsettelse. Det er derfor svært viktig å skille mellom akutte og langvarige smerter.

Langvarige smerter (med varighet over lenger enn 3-6 måneder) uten kjent årsak eller diagnose krever en helhetlig tilnærming.

Ofte vil et tverrfaglig behandlingstilbud være nødvendig for å oppnå god livskvalitet og økt funksjon. Her er det viktig med god og åpen kommunikasjon mellom pasient og fastlege, og mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten når dette er hensiktsmessig. Dersom din smertetilstand er langvarig og du trenger hjelp til å håndtere smertene og øke din funksjon i hverdagen, kan fastlegenhenvise til en tverrfaglig smerteklinikk. Du finner en oversikt over disse her.

 


 

AKUTT VS LANGVARIG SMERTE

Smerte er kroppens varselsystem - hjernen tolker smertesignalene som en alarm som går av for å varsle om at noe er galt. Smerten er i dette tilfellet nyttig og en medspiller som kan forhindre større skade. I akutte tilfeller er skaden vanligvis leget i løpet av ca 3 måneder, og smerten vil gradvis gi seg. Noen ganger fungerer ikke dette systemet slik det skal og hjernen kan feiltolke signaler fra normale sanseopplevelser, eller fortsette å sende ut alarmsignaler selv om skaden ikke er der lenger. Det er da vi snakker om langvarig

(tidligere ofte kalt kronisk) smerte.

Det er mange ulike faktorer som kan bidra til at smerten ikke avtar og blir langvarig. Det er derfor viktig å se på indre og ytre faktorer som kan skape stress og bidra til økt og varig smerteopplevelse. I en tverrfaglig tilnærming vil man derfor kartlegge ulike deler av livet som påvirker din smerteopplevelse og din funksjon, slik som:

  • utfordringer i arbeidssituasjon, familierelasjoner, økonomisk situasjon

  • sosiale faktorer

  • belastninger i livet som gir bekymringer, stress og grubling

  • aktivitetsnivå og aktivitetsregulering / døgnrytme

  • vanskelige tanker og følelser - stress, uro, bekymring, nedstemthet, frykt

AKUTT VS LANGVARIG SMERTE

Smerte er kroppens varselsystem - hjernen tolker smertesignalene som en alarm som går av for å varsle om at noe er galt. Smerten er i dette tilfellet nyttig og en medspiller som kan forhindre større skade. I akutte tilfeller er skaden vanligvis leget i løpet av ca 3 måneder, og smerten vil gradvis gi seg. Noen ganger fungerer ikke dette systemet slik det skal og hjernen kan feiltolke signaler fra normale sanseopplevelser, eller fortsette å sende ut alarmsignaler selv om skaden ikke er der lenger. Det er da vi snakker om langvarig

(tidligere ofte kalt kronisk) smerte.

Det er mange ulike faktorer som kan bidra til at smerten ikke avtar og blir langvarig. Det er derfor viktig å se på indre og ytre faktorer som kan skape stress og bidra til økt og varig smerteopplevelse. I en tverrfaglig tilnærming vil man derfor kartlegge ulike deler av livet som påvirker din smerteopplevelse og din funksjon, slik som:

  • utfordringer i arbeidssituasjon, familierelasjoner, økonomisk situasjon

  • sosiale faktorer

  • belastninger i livet som gir bekymringer, stress og grubling

  • aktivitetsnivå og aktivitetsregulering / døgnrytme

  • vanskelige tanker og følelser - stress, uro, bekymring, nedstemthet, frykt

MØTE MED ULIKE FAGGRUPPER

For mange medfører langvarig smerte også andre fysiske og psykiske utfordringer som utmattelse, angst og nedstemthet. Det kan være til stor nytte å få hjelp til å se hvordan utfordringene henger sammen, og hvordan du selv kan håndtere dem på en måte som bidrar til en bedre hverdag. Dette er også grunnen til at psykologen utgjør en viktig faggruppe i tverrfaglig smerteklinikk. Du kan finne ut mer om dette i filmen på denne siden, eller i dette intervjuet med Heidi Trydal som jobber som psykologi tverrfaglig team ved Smertesenteret på St. Olavs hospital i Trondheim.

Ved langvarig smerte finnes det ulike tilnærminger, og behandlingstilbud kan gis individuelt eller i gruppe. I mange kommuner tilbys det Lærings- og Mestringsgrupper eller andre mestringstilbud gjennom Frisklivssentraler

I de aller fleste tilfeller spiller fysisk aktivitet en viktig rolle på veien mot en bedre hverdag, og det vil for mange være nyttig å ha veiledning fra en fysioterapeut i starten, særlig for å trygge og finne et hensiktsmessig aktivitetsnivå. 

 

FYSISK AKTIVITET OG SMERTE

Et viktig aspekt i møte mellom helsepersonell og pasienter med langvarig smerte er å avklare hvordan personen forholder seg til bevegelse og fysisk aktivitet i hverdagen, og å utforske hva slags aktivitetsnivå og hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. 
For mange pasienter vil det også utgjøre en vesentlig forskjell å få økt forståelse for hvordan smertemekanismer fungerer og hvilke faktorer som påvirker den enkeltes individuelle smerteopplevelse. Dette er beskrevet på en lettforståelig måte av Torgrim Tønne i artikkelen "Smerte - hva er det"

 

MESTRING

Når smerte blir en del av hverdagen kan det oppleves som at smerten kontrollerer hele livet. Dette kan bli utfordrende både for den det gjelder og de nærmeste i familie, vennekrets og jobb.


Det er viktig å vite hvor du kan få hjelp, og samtidig være bevisst på hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv. Med et godt og hensiktsmessig støttenettverk og verktøy som

kan fungere for deg, er det fullt mulig å leve et rikt og meningsfullt liv også med smerte. 
 

Du kan lese mer om ulike tilnærminger til dette her

Hvordan mestre smerter
med Borrik Schjødt