IASP definisjon av tverrfaglig smertesenter
​
En tverrfaglig smertesenter er preget av et bredt spekter av klinisk personale, pasient omsorgstjenester, behandlede smertetilstander, og utdannings- og forskningsvirksomhet. Senteret bør være en del av eller tilknyttet en høyere utdanning og / eller forskningsinstitusjon.
Staben bør inkludere klinikere fra en rekke medisinske og andre helsetjenester disipliner; alle klinikere bør ha (spesial?)kompetanse innen smertebehandling. Klinikere som vurderer og behandler pasienter ved smertesenteret bør omfatte leger, sykepleiere, fagfolk innen mental helse (f.eks, klinisk psykolog, psykiater), og fysioterapeuter. Senteret skal være i stand til å behandle alle typer smerte problem; Dermed må det finnes et system for innhenting av nødvendig konsultasjon fra leger/medisinsk fagpersonell fra fagområder som ikke er inkludert i staben.
Et særskilt kjennetegn ved et tverrfaglig smertesenter er at klinikere fra ulike spesialiteter jobber sammen i felles lokaler og kommuniserer med hverandre på hyppig og planlagt basis om pasienter, smertesenterets retningslinjer og prosedyrer, og behandling / terapier som tilbys i smertesenteret. Hjelpen blir gitt på en programmert og koordinert måte, og er pasient-sentrert, oppdatert, evidensbasert, og trygg (sikker? / kvalitetssikret?). Klinisk aktivitet skal foregå under oppsyn av en behørig utdannet og lisensert klinisk direktør med spesialkompetanse innen smertebehandling. Alle leverandørene i senteret bør være tilstrekkelig kvalifisert og lisensiert i sin spesialitet og bør ha kunnskap om hvordan biologiske, psykologiske og sosiale / miljømessige faktorer bidrar til smerteproblemer.
Senteret bør tjene som en modell for utmerket praksis innen de strukturer, prosesser og resultater som er avgjørende for fremragende smertebehandling. Pasientvurdering og -behandling skal være tverrfaglig og involvere aktuelle spesialister etter behov, for å sikre optimal ivaretakelse av alle biomedisinske og psykologiske aspekter ved smerteproblemer. Behandlingen bør ta sikte på å forbedre smerter og / eller smertebehandling, og også på å forbedre pasientens fysiske, psykiske funksjon samt fungering i arbeid og sosiale roller. Klinikere bør være kjent med alle relevante retningslinjer for behandling, og disse bør vurderes i planleggingen av den kliniske virksomheten. Senterets ansatte bør rutinemessig samle og oppsummere data om egenskaper og resultater (inkludert smerte intensitet, psykiske plager, funksjon og livskvalitet) hos pasientene som er vurdert og behandlet, og bør engasjere seg i kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid.
Senteret bør være forpliktet til å fremme og anvende aktuell vitenskapelig kunnskap knyttet til smerte og til å formidle relevant informasjon til pasienter, annet helsepersonell og organisasjoner, og allmennheten for øvrig, for å forbedre kvaliteten på smertebehandling gjennom hele spekteret av hjelpetjenester. Som eksperter på smertebehandling, forventes det at senterets ansatte jobber for å bedre smertebehandling i lokale, regionale og nasjonale helsetjenester. Det er også forventet at senteret tilbyr pedagogiske aktiviteter og trening i tverrfaglig smertebehandling for klinikere fra flere disipliner (f.eks leger i ulike spesialiteter, kliniske psykologer, sykepleiere, fysioterapeuter). Ideelt sett bør utdanningen gis på master, doktorgrads (lavere, høyere), og postdoktornivå.
Senteret skal være aktivt engasjert i, og ideelt spille en lederrolle innen forskning. Senteret skal bidra til evidensgrunnlaget for behandling og håndtering av smerte, og utdanne framtidige smerteforskere.
Fritt oversatt til norsk av Eli Alperstein. Les engelsk originaltekst her
​
​